I går delte jeg deres favoritter fra bloggens første år. I dag er det min tur. Jeg har gått gjennom alle oppskriftene som ikke var blant de aller mest besøkte og valgt ut ti til som jeg synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Og det var jammen ikke lett! All den grad jeg setter listen så høyt for alt jeg legger ut var det slett...
Innlegget Et kjøkken i Istanbul ett år: Mine favoritter ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
Mange har sikkert fått med seg den månedlige oppskriftsutfordringen som går på rundgang blant norske matbloggere, et knall initiativ fra Mia fra bloggen Green Bonanza. Målet er at flere skal kunne oppdage noen nye favorittblogger de kanskje ikke hadde sett før – og at vi matbloggere blir oppfordret til å bruke kreativiteten vår så godt vi kan for å vise bredden i...
Innlegget Oppskriftsutfordringen: En feiring av syriske mattradisjoner ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
Med snøen lavende ned utenfor vinduet kommer månedens oppsummering fra Oslo. Det er bloggen som har brakt med til landets hovedstad den første helga i november. Mer om det litt lenger ned. I oktober var det ett år siden de første innleggene på Et kjøkken i Istanbul ble lagt ut. Det ble selvfølgelig markert med en egen post som oppsummerte den...
Innlegget Månedens favoritter: oktober 2016 ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
Det var en ydmyk og ikke rent lite stolt blogger som ble ropt opp som vinner av Årets nisjeblogg ved Årets Matbloggerprisene i Mathallen i går kveld. At juryen skulle velge Et kjøkken i Istanbul foran vegetarbastionene Green Bonanza og Vegetarbloggen, som har inspirert tusenvis til en grønnere og mer vegetarisk livsstil hadde jeg ikke ventet. For meg var det en...
Innlegget Et kjøkken i Istanbul er Årets nisjeblogg! ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
Det er noen år siden jeg var særlig opptatt av om det som står på middagsbordet er kjøttbasert, vegetarisk eller vegansk. Så klart, som de fleste nordmenn vokste jeg opp med kjøttstykket eller fisken som referansepunkt for middagen – alt det andre var liksom sånt som bare måtte med for å fylle tallerkenen og ikke verdig særlig ettertanke. (Med mindre...
Innlegget 6 veganske favoritter med smak av Midt-Østen ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
Ved forrige månedsoppsummering satt jeg i Oslo. Samme kveld var det nemlig utdeling av Årets Matbloggerprisene i Mathallen. Nominert i to kategorier som bloggen var måtte jeg selvfølgelig møte opp. Og det var det verdt! Ikke bare fikk jeg treffe mange hyggelige matbloggerkolleger. Et kjøkken i Istanbul ble kåret til Årets Nisjeblogg! Kjempegøy og en stor vitamininnsprøyting nå som dagene...
Innlegget Månedens favoritter: November 2016 ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
Noe av det beste en matinteressert kan få eller ønske seg til jul er en kokebok. Det gjør nesten ikke så mye hvilken det er. Jeg finner i alle fall stort sett noe interessant i de fleste bøkene. Men, det er klart, noen bøker er bedre enn andre. Noen passer bedre til det en selv liker enn andre. Her er...
Innlegget Åtte julegavetips fra kokebokhylla ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
Det var fredagen sin det! Her satt man ved dataskjermen og puslet med et lite prosjekt jeg har gående i det det dukket opp en e-post. “Gratulerer! Du er finalist til Årets nykommer!”. Og noen minutter senere kom det jaggu meg en til. “Gratulerer! Du er finalist til Årets nisje!”. Det er altså VG/Godt.no og Mathallen som for andre gang...
Innlegget Dobbel finalist i Årets Matblogger! ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
2016 ble ikke helt som planlagt. Verken på godt eller vondt. Men heldigvis: Aller mest på godsiden. På denne tiden i fjor var jeg to måneder inn i et seks måneders språkkurs. I bydelen Balat hvor jeg bor snakker de færreste engelsk, så i tillegg til at jeg selv ville beherske i alle fall et minimum av tyrkisk var det...
Innlegget Godt nyttår! ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
I nyttårsinnlegget for en ukes tid siden lovde jeg å dele enda mer fra livet i Istanbul med dere. En av måtene jeg har tenkt å gjøre det på er denne: Postkort! Av den mer moderne typen selvsagt. Jeg skriver litt mer om hva disse postkortene vil inneholde i den aller første utgaven, som du finner nedenfor. I korte trekk...
Innlegget Postkort fra Istanbul #1 ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
Det har ikke alltid vært sånn, men jeg elsker kikerter. Det er noe med allsidigheten. Kikerter kan tilberedes nesten som man vil: Sprø, myk, hel, most, uten krydder, med masse krydder, alene, i gryter. Mulighetene er nesten endeløse – kikerten tilpasser seg det meste. Likevel mister den aldri sin egenart. For den har også mye smak å tilføre. Kanskje ikke den dype...
Innlegget Den allsidige kikerten: Historie, tilberedningstips og oppskrifter ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
En gang annenhver uke eller så tusler jeg ned til hovedveien 4-5 minutter nedenfor der vi bor og går ombord på 99A-bussen. Den kjører sørover, langs Det gylne horn mot munningen ut mot Bosporosstredet og Marmarahavet. Men før den kommer så langt krysser den broa over mot Galatatårnet, det 67 meter høye utkikkstårnet som har stått og kikket utover Istanbul...
Innlegget En tur til det berømte kryddermarkedet i Istanbul ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
Alt du trenger å vite om sesampasten som gir en herlig smaksdybde til både middag og dessert. Jeg ble først introdusert til tahini av israelske venner da jeg bodde i London. Først var jeg skeptisk. Farge, konsistens og smak er alle litt uvant for en norsk gane sånn umiddelbart. Den har en dyp umami-aktig kremete nøttesmak. Men jeg forstod raskt hvorfor mine...
Innlegget Hva er tahini? Litt bakgrunn, noen tips og masse oppskrifter ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
På nyåret begynte jeg med et ukentlig nyhetsbrev jeg kaller Postkort fra Istanbul. Det er ikke et tradisjonelt nyhetsbrev med oppsummering av det du allerede har sett på bloggen, selv om jeg også lenker til siste ukes blogginnlegg. Det er heller ingen ukemeny, selv om du også får 3-4 tips fra arkivet som passer til sesongen. I postkortene får du først og fremst...
Innlegget Postkort fra Istanbul: Våren kommer! ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
– Nihan foreslår Balat. Det er kanskje ikke så dumt. Det var sommeren 2012. Etter mange år i London hadde vi begynt å tenke på en fremtid utenfor både the big smoke og finansbransjen, hvor vi begge jobbet. Jeg, nordmannen som bare skulle være i London i et par år og nå hadde vært i sju. Han, tyrkeren som kom...
Innlegget Velkommen til Balat ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
Et kjøkken i Istanbul har vokst helt eventyrlig de siste 6 månedene. Det feirer jeg med gi-bort-konkurranser! Det siste halvåret har Et kjøkken i Istanbul tatt steget opp fra å være en liten nisjeblogg til å nå et mye bredere publikum. Den daglige trafikken er omtrent tredoblet siden november – antallet Facebookfølgere mer enn doblet. Kjempegøy! Når jeg lager maten...
Innlegget Vinn gavepakke fra Istanbuls matmarkeder! ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
En helt annerledes tre-retters meny. – Jeg har alltid hatt lyst til å ha et prosjekt basert rundt et måltid. Har du lyst til å være med på det? Det var den tyrkiske artisten Işıl Eğrikavuk som stilte meg spørsmålet. Işıl er en av de unge artistene i Tyrkia det stilles store forventninger til. For halvannet år siden var hun...
Innlegget Plutos kjøkken ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
Et kjøkken i Istanbul har vokst helt eventyrlig de siste 6 månedene. Det feirer jeg med gi-bort-konkurranser!
Det siste halvåret har Et kjøkken i Istanbul tatt steget opp fra å være en liten nisjeblogg til å nå et mye bredere publikum. Den daglige trafikken er omtrent tredoblet siden november – antallet Facebookfølgere mer enn doblet. Kjempegøy!
Når jeg lager maten til bloggen bruker jeg noen av verdens aller beste ingredienser. Tyrkere flest er kanskje ikke så rike som nordmenn i kroner og øre, men når det kommer til mat firer de ikke på kvaliteten. Tradisjonene er for lange og vekstforholdene for gode til det.
Heldigvis er det relativt enkelt å få tak i det aller meste jeg bruker av ingredienser også i Norge, enten på supermarkeder eller i internasjonale forretninger. Men det er ikke til å komme unna at kvaliteten på de masseproduserte varene som importeres ikke er helt den samme som den jeg får kjøpt på kryddermarkedet. Misforstå meg rett – maten blir veldig god med ingrediensene du får tak i i Norge. Men jeg skulle av og til likevel ønske at alle kunne hatt tilgang på den fantastiske kvaliteten man finner på varene her nede.
Derfor: Denne måneden gir jeg bort gavepakker med fantastiske ingredienser rett fra kryddermarkedet i Istanbul!
Alt du trenger å gjøre å melde deg på Et kjøkken i Istanbuls nyhetsbrev ved å fylle ut skjemaet under. Da vil du motta mine ukentlige Postkort fra Istanbul. Du vil også motta en e-post hver gang nye blogginnlegg legges ut. Om du skulle ønske det kan du enkelt melde deg av igjen ved konkurransens slutt, men du må fremdeles være medlem når trekningen skjer.
Er du allerede medlem? Supert! Så lenge du har åpnet minst én av de tre siste nyhetsbrevene er du allerede med i trekningen! Men les videre for å øke vinnersjansene…
God mat og gode ingredienser er til for å deles. Derfor får du en ekstra vinnersjanse for hver venn du tipser og som melder seg på. Be de om å legge inn e-postadressen din i feltet “E-postadressen til vennen som tipset deg”. Vinner de vil dere begge få en gavepakke! (Selvfølgelig så lenge også du har meldt deg på).
Del derfor gjerne konkurransen på Facebook eller mail – det gjør du enkelt ved å trykke på knappene under innlegget 
OBS! Konkurransen er avsluttet og trekningen er foretatt. Det blir imidlertid helt sikkert flere trekninger blant de som mottar nyhetsbrevet i fremtiden. Du må derfor gjerne melde deg på nyhetsbrevet ved å fylle ut skjemaet under likevel. Men du er altså ikke lenger med i trekningen i denne runden.
Når du har fylt ut skjemaet og trykt “Meld meg på!” vil du motta en e-post. Du må åpne denne og følge instruksjonene for å bekrefte din e-postadresse. Noen ganger havner denne e-posten i søppel- eller spam-mappen, så sjekk denne dersom du ikke finner e-posten.
Vinneren trekkes fredag 2. juni 2017, så meld deg på innen 1. juni for å være sikker på å være med i trekningen.
Oppdatering 2. juni 2017: Vinneren er trukket og kontaktet. Følg med på bloggens Facebookside for mer informasjon og flere sjanser til å vinne premier fra Istanbul.
Lykke til!
Innlegget Vinn gavepakke fra Istanbuls matmarkeder! ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
En helt annerledes tre-retters meny.
– Jeg har alltid hatt lyst til å ha et prosjekt basert rundt et måltid. Har du lyst til å være med på det?
Det var den tyrkiske artisten Işıl Eğrikavuk som stilte meg spørsmålet. Işıl er en av de unge artistene i Tyrkia det stilles store forventninger til. For halvannet år siden var hun også i Norge, hvor blant annet Aftenposten intervjuet henne.
Vel, selvfølgelig hadde jeg lyst til det!
Utgangspunktet var like enkelt som det var utfordrende: Işıl har vært fascinert av hvordan Pluto var en av planeten i vårt solsystem – til NASA bestemte at den ikke lenger var det. Samtidig hadde hun blitt kommisjonert for en performance i London. Et London midt i etterdønningene av Brexit, hvor britene stemte for å forlate den europeiske unionen. Performancen skulle handle om det å være sammen, og om det å forlate noe.
Og det hele skulle altså sentreres rundt et måltid. Det var her Pluto kom inn i bildet. Det var her jeg kom inn i bildet.
I vinter jobbet vi derfor sammen for å komme frem til en meny for performancen. For hva slags mat kan vi egentlig forbinde med Pluto?
De første tankene gikk til livløse landskap, stein og mosevekst. Island, kanskje Siberia, nord-Norge. Men aller mest England, selvfølgelig. Brexit måtte jo også få plass.
Etter flere uker med arbeid kom vi sammen frem til menyen. Jeg kan ikke annet enn si meg enig med det Işıl selv sier i et intervju med Tyrkias største kunstmagasin Istanbul Art News:
Å jobbe sammen som kokk og artist er utrolig øyeåpnende for begge parter.
Prosjektet ble fremvist tre ganger i London i mai og juni. Vil du lese mer om prosjektet, se introduksjonene til Block Universe og Open Space Contemporary, som stod bak arrangementet.
Kokkene ved Shoreditch House stod for gjennomkjøringen på kjøkkenet, fullt og helt basert på menyen Işıl og jeg kom frem til. For gjestene så menyen slik ut:
Og fra kjøkkenets perspektiv så den slik ut:
Blåbærdrink (satt sammen av Soho House)
Frossen Stiltonost og tyrkiske soyabønner, grått flatbrød, sopp, kvedesyltetøy
“Voksende” pai med jordskokk og rødbete (Oppskrift kommer)
Lammestek i sølv
Båtsalat med endiver, og tomater (en variant av denne uten valnøtter og med annerledes presentasjon)
Sjokolademousse med sjokoladejord, sølvfargede sjokoladesteiner, “mose” av pistasjnøtter og spiselige blomster (Oppskrift kommer)
Innlegget Plutos kjøkken ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
Alt du trenger å vite om pul biber – aromatiske tyrkiske chiliflak også kjent som Aleppochili eller Aleppo pepper.
Tyrkiske chiliflak (pul biber) står det i ingredienslisten på mange av oppskriftene mine. De fleste, faktisk. På kjøkkenet hos meg står det alltid fremme, ved siden av kokeplaten, sammen med salt og pepper. Ofte får jeg spørsmål om hva pul biber er og hva som gjør det så spesielt. Så da tenkte jeg at en introduksjon til dette vidunderlige krydderet, som løfter alt fra enkle egg til gryteretter, kebaber og salate, var på sin plass.
Pul biber er den tyrkiske versjonen av chiliflak. Den er mildere og mer aromatisk i smaken enn vanlige chiliflak. Den tilfører derfor mye mer smak enn bare hot styrke fra chiliene. Smaken fra pul biber passer veldig godt til mat fra Tyrkia og Midtøsten, og i Tyrkia er den nesten like selvfølgelig som salt og pepper på middagsbordet.
Tyrkiske chiliflak, pul biber, kırmızı biber og Aleppochili (evt. Aleppo pepper) er det samme. Pul biber (uttales poll bibær) er det tyrkiske navnet. Regionen i Tyrkia krydderet kommer fra var del av Alepporegionen før regionen ble delt i to da den moderne tyrkiske staten ble opprettet i 1924, og av en for meg uklar grunn er krydderet blitt kjent som Aleppo pepper på engelsk (Aleppochili) på norsk.
Enkelte plasser kan du riktignok bli tilbudt pul biber og Aleppochili som to forskjellige typer chiliflak, men dette er et markedsføringstriks. Det er egentlig varianter av pul biber (eller varianter av Aleppochili, om du vil).
Er du i Tyrkia og ser ordet “toz” foran betyr det at det er finmalt chilipulver eller paprikapulver – altså ikke flak.
Pul biber er et godt allround-krydder, og i Tyrkia er det nesten likestilt med salt og pepper på middagsbordet. Det passer godt til å krydre gryter, grønnsaker, sauser og supper. Det er også godt i marinader og kjøttboller. Chilismør eller chiliolje lagd med pul biber er mye brukt i tyrkisk matlaging. Helt nederst har jeg samlet noen gode oppskrifter som gir tips til hvordan det kan brukes.
Den beste pul biberen lages av rød chili som soltørkes. Deretter fjernes frø og stilk, mens selve chilikjøttet knuses til flak. Tradisjonelt produsert pul biber er myk og ikke helt gjennomtørr. Kommersielt produsert pul biber er gjerne tørket industrielt uten å ha sett en solstråle og er aldri mykt.
Det enkle svaret er nei – så absolutt ikke! Pul biber er mild og aromatisk i smaken. Den scorer rundt 10.000 på Scovilleskalaen, hvor et høyere tall betyr sterkere chili. Det er omtrent en tredel av cayennepepper, og mindre enn én tidel av habanero eller birds eye-chili, som brukes en del i henholdsvis mexikansk og thailandsk mat.
Det mer nyanserte svaret er at det kommer an på. Drar du på et tyrkisk kryddermarked finnes det ikke en type pul biber. På det historiske kryddermarket i Istanbul, hvor jeg handler mitt krydder, er valgmulighetene nesten uendelige. Noen av de er svært milde. Andre er ordentlig sterke, omtrent som chiliflakene jeg kjøpte da jeg bodde i London til bruk i sterk asiatisk mat. Jo sterkere den er, jo mindre fragrant blir krydderet. Og motsatt – de mildeste variantene er desto mer aromatiske.
Jeg holder meg med to typer: En medium sterk, som er litt sterkere enn de du får kjøpt fra kommersielle produsenter. Det er denne jeg bruker i det daglige. I tillegg har jeg en boks stående av den veldig sterke typen. Denne bruker jeg når maten jeg lager skal tvinge frem svetteperler og denne “det svir som faen men jeg vil ha mer”-følelsen.
Pul biber inneholder typisk fire variabler: styrken på chilien som brukes, hvorvidt chiliene er soltørket eller tørket i ovn, samt hvorvidt og hvor mye salt og olivenolje som tilsettes i prosessen. De dyreste variantene skal være soltørket og fri for både salt og olivenolje. Det betyr ikke at disse variantene ikke har noe bruk – pul biber med litt olje passer for eksempel veldig fint til å strø på yoghurtretter, hvor oljen som lekker ut fra krydderet får det til å se ekstra delikat ut. Salt hjelper til med å hindre muggdannelse og forlenger holdbarheten av krydderet.
Isot biber, også kjent som urfachili eller urfa pepper, er en type pul biber som tilberedes på en litt annen måte. Under tørkningsprosessen pakkes de tett inn på natten og “bader” i sin egen damp. Dette gir krydderet en dyp mørkerød farge og en røykaktig og dypere smak enn pul biber. Ved tilberedning av isot biber pleier ikke chilifrøene fjernes før knusing. Den er derfor sterkere, med en score på 30.000 på Scovilleskalaen – det samme som cayennepepper.
Isot biber er utmerket til å ha over for eksempel ovnsbakte grønnsaker og tomatbaserte gryter. Hos oss står den alltid på bordet til middags sammen med salt, pepper og pul biber.
Kommersielt produsert pul biber er holdbart som annet krydder. Oppbevar det helst tett og mørkt. Tradisjonelt produsert pul biber (som er mykt når du kjøper det) bør brukes i løpet av noen måneder. Avhengig av hvordan det er tilberedt kan det dannes muggsopp om det blir stående veldig lenge.
I mine oppskrifter forsøker jeg alltid alternativer, eller nevne det dersom det kan sløyfes. Dersom det viktigste er den fragrante smaken (og ikke heten) er paprikapulver og en klype vanlige chiliflak en brukbar erstatning. Andre ganger kan cayennepepper være et godt alternativ, men da trenger du mye mindre (cayennepepper er altså ca. 3 ganger så sterkt).
Min sterke anbefaling er imidlertid å stikke innom en butikk med godt utvalg av internasjonale krydder neste gang du har mulighet og kjøpe med en pakke, eller handle den inn på nett. Og er du i Tyrkia – dra til nærmeste kryddermarked og kjøp med pul biber og isot biber i løs vekt.
Innlegget Pul biber, tyrkiske chiliflak og Aleppochili ble først publisert på Et kjøkken i Istanbul.
